Bokmålsordboka
amanuensis, amanuens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en amanuens | amanuensen | amanuenser | amanuensene |
| en amanuensis | |||
Uttale
amanuenˊsis; amanuenˊsOpphav
av latin (servus) a manu ‘(slave) for hånden’, av manu ‘hånd’Betydning og bruk
person i vitenskapelig mellomstilling ved universitet eller høyskole
Eksempel
- amanuenser og professorer