Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

feide 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en feidefeidenfeiderfeidene

Opphav

fra lavtysk; beslektet med feig

Betydning og bruk

  1. debatt, ordstrid, polemikk;
    jamfør avisfeide
    Eksempel
    • ha en feide med noen
  2. krig, strid