Bokmålsordboka
favør
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en favør | favøren | favører | favørene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin favor ‘gunst’Betydning og bruk
Eksempel
- i favør av hjemmelaget;
- ved pause var stillingen 2–1 i svensk favør;
- bevis som taler i hans favør