Bokmålsordboka
fane
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en fane | fanen | faner | fanene |
hunkjønn | ei/en fane | fana |
Opphav
fra lavtysk opprinnelig ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’Betydning og bruk
- dekorert tøystykke festet på en stang, brukt som samlingsmerke for forening eller lignende;
Eksempel
- vaiende faner;
- bære fanen i et buekorpstog
- del av et skillekort i kartotek som stikker opp
- del av åpnet internettside (med navn på siden)
Eksempel
- ha flere faner åpne;
- lukke en fane
- skråstrek på note
Faste uttrykk
- holde fanen høytforsvare eller kjempe for visse prinsipper
- holde ytringsfrihetens fane høyt
- samle seg under fanenesamle seg om en felles kampsak