Bokmålsordboka
fanatisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fanatisk | fanatisk | fanatiske | fanatiske |
Opphav
av latin fanaticus ‘gudinnviet, gudinspirert, begeistret’, av fanum ‘hellig sted’Betydning og bruk
som er oppglødd for en sak;
som viser en ensidig og intolerant iver for en sak
Eksempel
- ikke vær så fanatisk!
- han er fanatisk på det området;
- fanatiske tilhengere