Bokmålsordboka
falskspiller, falskspeller
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en falskspeller | falskspelleren | falskspellere | falskspellerne |
| en falskspiller | falskspilleren | falskspillere | falskspillerne |
Betydning og bruk
- person som spiller falskt i kortspill
- uærlig person;