Bokmålsordboka
øding, øyding
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en øding | ødingen | ødinger | ødingene |
| en øyding | øydingen | øydinger | øydingene | |
| hunkjønn | ei/en øding | ødinga | ødinger | ødingene |
| ei/en øyding | øydinga | øydinger | øydingene | |
Betydning og bruk
det å øde (3
Eksempel
- øding av natur og miljø