Bokmålsordboka
ættefar, ættfar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ættefar | ættefaren | ættefedre | ættefedrene |
| en ættfar | ættfaren | ættfedre | ættfedrene |
Betydning og bruk
mann som en ætt nedstammer fra;
jamfør ættemor