Bokmålsordboka
ynking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ynking | ynkingen | ynkinger | ynkingene |
| hunkjønn | ei/en ynking | ynkinga | ||
Betydning og bruk
det å ynke seg;
jammer, klaging
Eksempel
- høre ynking fra naborommet