Bokmålsordboka
verping
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en verping | verpingen | verpinger | verpingene |
hunkjønn | ei/en verping | verpinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en verping | verpingen | verpinger | verpingene |
hunkjønn | ei/en verping | verpinga |