Bokmålsordboka
vennskapelighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vennskapelighet | vennskapeligheten | vennskapeligheter | vennskapelighetene |
| hunkjønn | ei/en vennskapelighet | vennskapeligheta | ||
Faste uttrykk
- i all vennskapelighetpå en vennskapelig måte;
i beste mening