Bokmålsordboka
utrenske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utrenske | utrensker | utrenska | har utrenska | utrensk! |
| utrensket | har utrensket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utrenska + substantiv | utrenska + substantiv | den/det utrenska + substantiv | utrenska + substantiv | utrenskende |
| utrensket + substantiv | utrensket + substantiv | den/det utrenskede + substantiv | utrenskede + substantiv | |
| den/det utrenskete + substantiv | utrenskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
fjerne, tilintetgjøre;
jamfør utrensket
Eksempel
- bli utrensket fra lokalpolitikken