Bokmålsordboka
underkuelse
substantiv hankjønn
underkuing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en underkuelse | underkuelsen | underkuelser | underkuelsene |
| en underkuing | underkuingen | underkuinger | underkuingene | |
| hunkjønn | ei/en underkuing | underkuinga | ||
Betydning og bruk
det å underkue
Eksempel
- frigjøre seg fra underkuelse