Bokmålsordboka
ettertrakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ettertrakte | ettertrakter | ettertrakta | har ettertrakta | ettertrakt! |
| ettertraktet | har ettertraktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ettertrakta + substantiv | ettertrakta + substantiv | den/det ettertrakta + substantiv | ettertrakta + substantiv | ettertraktende |
| ettertraktet + substantiv | ettertraktet + substantiv | den/det ettertraktede + substantiv | ettertraktede + substantiv | |
| den/det ettertraktete + substantiv | ettertraktete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
forsøke å oppnå
Eksempel
- den jobben er ikke noe å ettertrakte