Bokmålsordboka
triumferende
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
triumferende | triumferende | triumferende | triumferende |
Opphav
av triumfereBetydning og bruk
- som viser stolthet (og skadefryd) over en seier eller suksess
Eksempel
- triumferende blikk
- som har seiret;som feirer en seier
Eksempel
- en triumferende hær