Bokmålsordboka
etasje
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en etasje | etasjen | etasjer | etasjene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin stare ‘stå’Betydning og bruk
- del av bygning med rom som ligger på samme plan;horisontaldelt avdeling av bygning
Eksempel
- hvilken etasje bor du i?
- huset har fem etasjer
- enkelt nivå eller plan av noe som er oppdelt i vannrette lag
Eksempel
- en buss med to etasjer