Bokmålsordboka
etappe
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en etappe | etappen | etapper | etappene |
Uttale
etapˊpe; etapˋpeOpphav
av fransk étape ‘rasteplass’; beslektet med stabelBetydning og bruk
- del av strekning, vei eller reise;enkelt distanse i stafett (2)
Eksempel
- den lengste etappen gikk over fjellet;
- løpe første etappe;
- bli best på sin etappe
- som etterledd i ord som
- sisteetappe
- sjarmøretappe
- del eller steg av et arbeid eller en utvikling
Eksempel
- veien skal bygges i flere etapper