Bokmålsordboka
tendring 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tendring | tendringen | tendringer | tendringene |
| hunkjønn | ei/en tendring | tendringa | ||
Betydning og bruk
det å tendre
Eksempel
- få passasjerene i land ved hjelp av tendring