Bokmålsordboka
esplanade
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en esplanade | esplanaden | esplanader | esplanadene |
Opphav
fra fransk; beslektet med plan (3Betydning og bruk
stor, åpen plass, særlig framfor festningsmur;
bred gate, ofte med trær eller plen
Eksempel
- det ligger mange kafeer langs esplanaden