Bokmålsordboka
ertete, ertet
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ertet | ertet | ertete | ertete |
ertete | ertete |
Betydning og bruk
som liker å erte;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ertet | ertet | ertete | ertete |
ertete | ertete |