Bokmålsordboka
striktur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en striktur | strikturen | strikturer | strikturene |
Opphav
fra latin, av stringere ‘dra sammen’Betydning og bruk
innsnevring av en kanal i kroppen, særlig i tarm, urinrør eller spiserør