Bokmålsordboka
ernære
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å ernære | ernærer | ernærte | har ernært | ernær! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| ernært + іменник | ernært + іменник | den/det ernærte + іменник | ernærte + іменник | ernærende |
Походження
fra tysk; av er- og nære (2Значення та вживання
- tilføre næring (1)
Приклад
- naturlige måter å ernære spedbarn på
Приклад
- ernære sin familie;
- vi må kunne ernære verdens voksende befolkning
Фіксовані вирази
- ernære seg
- skaffe seg føde (1
- gnagere ernærer seg av plantekost
- livnære seg;
tjene til livets opphold- ernære seg som snekker;
- ernære seg ved å synge på gata