Bokmålsordboka
knepping 2
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en knepping | kneppingen | kneppinger | kneppingene |
| hunkjønn | ei/en knepping | kneppinga | ||
Betydning og bruk
det å kneppe (2, 1);
Eksempel
- ei trøye med knepping foran