Bokmålsordboka
småbanne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å småbanne | småbanner | småbanna | har småbanna | småbann! |
| småbannet | har småbannet | |||
| småbante | har småbant |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| småbanna + substantiv | småbanna + substantiv | den/det småbanna + substantiv | småbanna + substantiv | småbannende |
| småbannet + substantiv | småbannet + substantiv | den/det småbannede + substantiv | småbannede + substantiv | |
| den/det småbannete + substantiv | småbannete + substantiv | |||
| småbant + substantiv | småbant + substantiv | den/det småbante + substantiv | småbante + substantiv | |
Betydning og bruk
banne forsiktig;
jamfør små- (2)