Bokmålsordboka
enøring, ettøring
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en enøring | enøringen | enøringer | enøringene |
| en ettøring | ettøringen | ettøringer | ettøringene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: mynt som er verdt ett øre (2, 1);