Bokmålsordboka
stumhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stumhet | stumheten | stumheter | stumhetene |
| hunkjønn | ei/en stumhet | stumheta | ||
Betydning og bruk
det å være stum (1)
Eksempel
- sjokket framkalte stumheten hans