Bokmålsordboka
enslig, einslig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| einslig | einslig | einslige | einslige |
| enslig | enslig | enslige | enslige |
Opphav
norrønt einsligr; av en (2Betydning og bruk
- som det bare er én av
Eksempel
- en enslig svale;
- noen enslige bjørker
- som ikke er gift eller samboer;som bor alene
Eksempel
- være enslig;
- enslig mor
- brukt som substantiv
- minstepensjon for enslige