Bokmålsordboka
sevje 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sevje | sevjer | sevja | har sevja | sevj! |
sevjet | har sevjet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sevja + substantiv | sevja + substantiv | den/det sevja + substantiv | sevja + substantiv | sevjende |
sevjet + substantiv | sevjet + substantiv | den/det sevjede + substantiv | sevjede + substantiv | |
den/det sevjete + substantiv | sevjete + substantiv |
Betydning og bruk
om tre om våren: bli full av sevje