Bokmålsordboka
mutisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mutisme | mutismen | mutismer | mutismene |
Betydning og bruk
tilstand med manglende tale til tross for taleevne og språkforståelse
Faste uttrykk
- selektiv mutismepsykisk tilstand hos en person som fører til at hen ikke snakker i enkelte sosiale situasjoner til tross for normale språkferdigheter