Bokmålsordboka
samtiding
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en samtiding | samtidingen | samtidinger | samtidingene |
Betydning og bruk
person som lever på samme tid som noen
Eksempel
- han imponerte sine samtidinger