Bokmålsordboka
rutefart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rutefart | rutefarten | rutefarter | rutefartene |
hunkjønn | ei/en rutefart | rutefarta |
Betydning og bruk
ferdsel i fast rute på sjøen;
jamfør fart (3)
Eksempel
- skipet gikk i rutefart langs kysten