Bokmålsordboka
fôrku, forku
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forku | forkuen | forkuer | forkuene |
en fôrku | fôrkuen | fôrkuer | fôrkuene | |
en forku | forkuen | forkyr | forkyrne | |
en fôrku | fôrkuen | fôrkyr | fôrkyrne | |
hunkjønn | ei/en forku | forkua | forkuer | forkuene |
ei/en fôrku | fôrkua | fôrkuer | fôrkuene | |
ei/en forku | forkua | forkyr | forkyrne | |
ei/en fôrku | fôrkua | fôrkyr | fôrkyrne |
Betydning og bruk
ku som er satt bort til fôring