Bokmålsordboka
rettsevne
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rettsevne | rettsevnen | rettsevner | rettsevnene |
hunkjønn | ei/en rettsevne | rettsevna |
Betydning og bruk
evne til å ha juridiske retter og plikter