Bokmålsordboka
rediskontere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rediskontere | rediskonterer | rediskonterte | har rediskontert | rediskonter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rediskontert + substantiv | rediskontert + substantiv | den/det rediskonterte + substantiv | rediskonterte + substantiv | rediskonterende |
Opphav
av re-Betydning og bruk
diskontere (2) på nytt