Bokmålsordboka
realitetsdrøftelse
substantiv hankjønn
realitetsdrøfting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en realitetsdrøftelse | realitetsdrøftelsen | realitetsdrøftelser | realitetsdrøftelsene |
en realitetsdrøfting | realitetsdrøftingen | realitetsdrøftinger | realitetsdrøftingene | |
hunkjønn | ei/en realitetsdrøfting | realitetsdrøftinga |
Betydning og bruk
det å drøfte ulike syn på en sak;