Bokmålsordboka
realitetsorientere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å realitetsorientere | realitetsorienterer | realitetsorienterte | har realitetsorientert | realitetsorienter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
realitetsorientert + substantiv | realitetsorientert + substantiv | den/det realitetsorienterte + substantiv | realitetsorienterte + substantiv | realitetsorienterende |
Betydning og bruk
informere om viktige sider ved en sak
Eksempel
- advokaten realitetsorienterer klienten
- brukt som adjektiv:
- være jordnær og realitetsorientert