Bokmålsordboka
realitetsorientere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å realitetsorientere | realitetsorienterer | realitetsorienterte | har realitetsorientert | realitetsorienter! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| realitetsorientert + іменник | realitetsorientert + іменник | den/det realitetsorienterte + іменник | realitetsorienterte + іменник | realitetsorienterende |
Значення та вживання
informere om viktige sider ved en sak
Приклад
- advokaten realitetsorienterer klienten
- brukt som adjektiv:
- være jordnær og realitetsorientert