Bokmålsordboka
prøvespille, prøvespelle
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å prøvespelle | prøvespeller | prøvespelte | har prøvespelt | prøvespell! |
| å prøvespille | prøvespiller | prøvespilte | har prøvespilt | prøvespill! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| prøvespelt + іменник | prøvespelt + іменник | den/det prøvespelte + іменник | prøvespelte + іменник | prøvespellende |
| prøvespilt + іменник | prøvespilt + іменник | den/det prøvespilte + іменник | prøvespilte + іменник | prøvespillende |
Значення та вживання
spille for å teste hvordan noe fungerer, eller hvor dyktig noen er
Приклад
- hun prøvespiller litt på pianoet før konserten;
- mange har prøvespilt for hovedrollen i stykket;
- keeperen skal prøvespille for en utenlandsk klubb