Bokmålsordboka
påvisning, påvising
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påvising | påvisingen | påvisinger | påvisingene |
| en påvisning | påvisningen | påvisninger | påvisningene | |
| hunkjønn | ei/en påvising | påvisinga | påvisinger | påvisingene |
| ei/en påvisning | påvisninga | påvisninger | påvisningene | |
Betydning og bruk
det å påvise (1)
Eksempel
- påvisning av kolibakterier i drikkevannet