Bokmålsordboka
empiriker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en empiriker | empirikeren | empirikere | empirikerne |
Betydning og bruk
person, særlig forsker, som bygger sin viten på observasjon og erfaring
Eksempel
- hun er empiriker og sverger til tall og harde fakta