Bokmålsordboka
prekludere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prekludere | prekluderer | prekluderte | har prekludert | prekluder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prekludert + substantiv | prekludert + substantiv | den/det prekluderte + substantiv | prekluderte + substantiv | prekluderende |
Opphav
av latin praecludere ‘stenge, sperre’Betydning og bruk
gjøre et rettskrav ugyldig