Bokmålsordboka
emansipere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å emansipere | emansiperer | emansiperte | har emansipert | emansiper! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| emansipert + іменник | emansipert + іменник | den/det emansiperte + іменник | emansiperte + іменник | emansiperende |
Походження
av latin ex ‘ut av’, manus ‘hånd’ og capere ‘ta’Значення та вживання
frigjøre fra undertrykkelse eller fordommer;
gjøre uavhengig og selvstendig
- brukt som adjektiv
- emansiperte kvinner