Bokmålsordboka
rørfløyte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rørfløyte | rørfløyten | rørfløyter | rørfløytene |
| hunkjønn | ei/en rørfløyte | rørfløyta | ||
Betydning og bruk
- fløyte (1, 1) av sammenbundne rør med ulike lengder;
- orgelpipe med trang, rørformet åpning som gir tonen en lys, karakteristisk klang