Bokmålsordboka
ørestein, øresten
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ørestein | øresteinen | øresteiner | øresteinene |
en øresten | ørestenen | ørestener | ørestenene |
Betydning og bruk
i flertall: kalkholdige legemer i balanseorganet i det indre øret hos alle virveldyr;