Bokmålsordboka
overlegenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en overlegenhet | overlegenheten | overlegenheter | overlegenhetene |
hunkjønn | ei/en overlegenhet | overlegenheta |
Betydning og bruk
- evne til å overgå noen eller noe;jamfør overlegen (1)
- oppførsel som vitner om at en person føler seg bedre enn eller mer verdt enn andre;jamfør overlegen (3)