Bokmålsordboka
paladin
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en paladin | paladinen | paladiner | paladinene |
Походження
gjennom italiensk eller fransk; fra latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’Значення та вживання
- i gammel fransk heltediktning: hver av de tolv ridderne i følget til Karl den store;helt (1) som kjemper mot urett
- ukritisk tilhenger;følgesvenn, våpendrager