Bokmålsordboka
jihad
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en jihad | jihaden | jihader | jihadene |
Uttale
dsjihaˊdOpphav
fra arabiskBetydning og bruk
- anstrengelse en muslim har for å leve i samsvar med islam
- krigføring for å utbre eller forsvare islam;jamfør hellig krig