Bokmålsordboka
ærekrenke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ærekrenke | ærekrenker | ærekrenka | har ærekrenka | ærekrenk! |
| ærekrenket | har ærekrenket | |||
| ærekrenkte | har ærekrenkt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ærekrenka + substantiv | ærekrenka + substantiv | den/det ærekrenka + substantiv | ærekrenka + substantiv | ærekrenkende |
| ærekrenket + substantiv | ærekrenket + substantiv | den/det ærekrenkede + substantiv | ærekrenkede + substantiv | |
| den/det ærekrenkete + substantiv | ærekrenkete + substantiv | |||
| ærekrenkt + substantiv | ærekrenkt + substantiv | den/det ærekrenkte + substantiv | ærekrenkte + substantiv | |
Betydning og bruk
tilføye ærekrenkelse, utsette for utilbørlig behandling eller omtale, for eksempel i form av injurier