Bokmålsordboka
grovmotorikk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en grovmotorikk | grovmotorikken | grovmotorikker | grovmotorikkene |
Betydning og bruk
evne til å styre de store musklene i kroppen, særlig i armer og bein