Bokmålsordboka
musøre, museøre
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et museøre | museøret | museører | museøramuseørene |
et musøre | musøret | musører | musøramusørene |
Betydning og bruk
- øre på mus
- liten plante i vierfamilien;Salix herbacea
- nesten utsprunget blad på tre
Eksempel
- bjørka står med vårens første lysegrønne museører