Bokmålsordboka
musøre, museøre
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et museøre | museøret | museører | museøramuseørene |
| et musøre | musøret | musører | musøramusørene |
Значення та вживання
- øre på mus
- liten plante i vierfamilien;Salix herbacea
- nesten utsprunget blad på tre
Приклад
- bjørka står med vårens første lysegrønne museører