Bokmålsordboka
gulert
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en gulert | gulerten | gulerter | gulertene |
hunkjønn | ei/en gulert | gulerta |
Betydning og bruk
en type dyrket gul ert (1, 2)